Hva er læring? Fra teori til praksis

Hva er definisjonen på læring?

Forskning på hva som kvalifiserer som læring er ikke entydig. Men de fleste er enige om at læring er mye mer enn å huske informasjon. Det innebærer dyp og langvarig forståelse og å relatere ny informasjon til eksisterende ideer, konsepter og kunnskap. En definisjon av læring som ofte brukes er:

"Læring er en prosess som fører til endring, som skjer som et resultat av erfaring og øker potensialet for forbedret ytelse og fremtidig læring. Endringen hos eleven kan skje på kunnskaps-, holdnings- eller atferdsnivå. Som et resultat av læring kommer elever til å se konsepter, ideer og/eller verden annerledes. [1]" 

Når det gjelder denne definisjonen, er de viktigste læringsprosessene eller aktivitetene knyttet til:

• Velge informasjon
• Ta til seg informasjon
• Behandle informasjon
• Integrering av ny informasjon med nåværende kunnskap
• Etablere en ny konseptuell modell
• Bruker informasjon
• Å gi mening til informasjon [2]

Fem vanlige læringsteorier

Å forstå hvordan folk lærer er et kritisk skritt for å optimalisere læringsprosessen

Å forstå hvordan folk lærer er et kritisk skritt for å optimalisere læringsprosessen. Siden tidlig på 1900-tallet har forskere fundert over hvordan elever assimilerer seg og hvordan de best kan møte ulike læringsutfordringer. Dette har ført til ulike læringsteorier om de beste læringsprosessene og strategiene. La oss ta en titt på de fem mest avgjørende læringsteoriene:

1. Behaviorisme

Denne tradisjonelle bevegelsen dukket opp på begynnelsen av 1900-tallet. I et nøtteskall koker behaviorismeteorien ned til mottoet: "øvelse gjør mester". Med nok trening og øving skal folk til slutt kunne utføre en spesifikk handling uten å tenke. I tillegg antar atferdsforskere at ytre stimuli forårsaker endringer i atferd, da lærerens rolle er å hjelpe elever med å konstruere kunnskap og reflektere over og bruke en rekke læringsstrategier.

Eksempler på behaviorisme i dagens utdanning

• Gi bonuspoeng for ferdige lekser.
• Bygge opp elevenes læring trinn for trinn.

2. Kognitivisme

Denne bevegelsen fortrengte behaviorismeteorien på sekstitallet. Kognitivisme fokuserer mer på hvordan elever behandler og memorerer informasjon. I følge denne teorien er den menneskelige hjernen en "svart boks" og ligner på en datamaskin. Siden fremveksten av denne teorien har begreper som arbeidsminne, korttidshukommelse og langtidshukommelse blitt anerkjent og studert.

Kognitivisme tar til orde for at lagring av informasjon først krever behandling. Også at opplæringsmateriell passer best til elevens forkunnskaper.

Eksempler på kognitivisme i dagens utdanning

• Involvere elevene aktivt i læringstemaet ved å stille dem spørsmål som får dem til å tenke over det.
• I stedet for en time brukt på å videreformidle informasjon som instruktør, jobber elevene sammen om oppgaver knyttet til temaet.

3. Konstruktivisme

Denne teorien ble etablert rundt 1980. I følge denne teorien er læring en sosial prosess hvor kunnskap skapes og deles med andre. Ansvaret for læring overføres i økende grad til elevene. Det er viktig å lære med kontekst, så et kraftfullt læringsmiljø er uunnværlig. Når barn lærer om temperaturen, for eksempel, kan en lærer referere til et termometer, ovn og/eller årstidene.

I likhet med kognitivismeteorien hevder denne teorien at læring er en kunnskapskonstruksjonsprosess. Så elever bør bygge på eksisterende kunnskap.

Eksempel på konstruktivisme i dagens utdanning

• Instruktøren presenterer et problem, for eksempel å måle lengden på den kinesiske mur. Instruktøren introduserer ikke umiddelbart metoder for å løse problemet. I stedet lar læreren elevene reflektere over problemet og lage sine egne målemetoder.

4. Konstruksjonisme

Denne teorien ble også etablert på åttitallet. Den ser på å konstruere kunnskap på en veldig bokstavelig måte. Den legger vekt på en tilnærming av "læring ved å lage, og lære å lage". Denne bevegelsen stimulerer kreativitet, samarbeid og eksperimentering.

Eksempel på konstruksjonisme i dagens utdanning

• Elevene jobber sammen med et prosjekt, for eksempel å lage en kjøkkenhage. Mens de selv planter frøene, lærer de mer om naturen.

5. Konnektivisme

Dette er den nyeste teorien, etablert i 2004. Denne teorien passer inn i den digitale æraen vi lever i. Det sentrale aspektet ved konnektivisme er metaforen om et nettverk med noder og forbindelser. Elever kan lage sitt læringsnettverk. I søket etter informasjon vil elevene besøke informative nettsteder, lese bøker og bruke andre kilder. Lærerens rolle vil være mer å gi veiledning og tilbakemelding enn å aktivt gi ny kunnskap.

Tilhengere av konnektivisme ser denne teorien som et supplement til eksisterende teorier.

Eksempel på konnektivisme i dagens utdanning

• Konnektivisme er hovedsakelig synlig utenfor en skolesituasjon. Elevene bruker digitale ressurser; instruktøren lærer hvordan de bør vurdere digital informasjon kritisk.

Hvordan håndterer en ulike læringsstiler?

Det finnes ikke noe overbevisende vitenskapelig bevis for at matchende instruksjoner forbedrer læringen

Akkurat som å forstå ulike læringsteorier er avgjørende for å forme opplæringsprogrammet ditt, må du også forstå folks ulike læringsstiler. Det er i hvert fall det flertallet av instruktørene mener. 89 % av lærerne tror på å matche undervisningen til en elevs foretrukne læringsstil. Du ville forvente at det ville være en god ting, men likevel er det ingen overbevisende vitenskapelig bevis for at matchende instruksjon forbedrer læring [3].

Et ofte brukt skille mellom læringsstiler er VARK-modellen. I henhold til VARK-modellen identifiseres elever ved om de har en preferanse for:

• Visuell læring (bilder, filmer, diagrammer)
• Auditiv læring (musikk, diskusjon, forelesninger)
• Lese og skrive (lage lister, lese lærebøker, ta notater)
• Kinestetisk læring (bevegelse, eksperimenter, praktiske aktiviteter)

Uansett hvor tiltalende som et rammeverk som VARK er - relativt enkelt å konseptualisere og raskt å vurdere - alle engasjerer seg i forskjellige læringsmåter på forskjellige måter. Hjernen behandler informasjon på svært komplekse og nyanserte måter som ikke kan generaliseres så enkelt. Så hvis du former opplæringsmaterialet ditt til en spesifikk læringsstil, vil du sannsynligvis gå glipp av læringsmuligheter. I stedet ville en generell tilnærming vært bedre. Men da må programmet ditt være sterkt slik at behovet for personalisering forsvinner. I denne forbindelse betyr sterk at:

• Eleven føler seg involvert.
• Innholdet er representert på flere måter.
• Det stimulerer til handling og uttrykk fra eleven.

Universelt design for læring er en tilnærming som støtter denne måten å tenke på. Den tar sikte på å møte behovene til hver elev i et tradisjonelt klasserom eller nettbasert læringsmiljø.

Hvordan gjelder dette for opplæring?

Læringsteorier kan bestemme utformingen av opplæringen og undervisningen din. Teorien er grunnlaget for læreplanen, selv om du kanskje ikke en gang er klar over det. Tror du gjentakelse av fakta er viktig for å lære? Eller ser du på deg selv mer som en tilrettelegger enn en instruktør? Og foretrekker du en prosjektbasert tilnærming? Bevisst – men som sagt også ubevisst – ser du disse aspektene reflektert i opplæringen din og måten du underviser på.

Og dette har selvfølgelig en effekt på elevene dine. Tenk deg at du velger en undervisningsmetode som legger vekt på sosial og visuell læring. Elevene dine vil senere føle seg mer komfortable i et arbeidsmiljø der samarbeid er viktig, og videopresentasjoner forekommer oftere enn å lese tørre papirer.

Hva er faktorene som påvirker læring?

Læringsteori er kjernen i utdanning. Men til syvende og sist, å basere opplæringen din på læringsteorier er ikke den eneste innflytelsen på hvor godt noen lærer. Andre faktorer spiller også inn.

Fysiologiske faktorer [4]

1. Sanse-oppfatning

En svekkelse av noen av sansene gjør læring vanskeligere. For eksempel har en blind mann vanskeligere å lære enn en person uten synshemming hvis de ikke får de riktige verktøyene.

2. Fysisk helse

Hvis du ikke har det bra fysisk, er du ikke i stand til å lære så godt du kan. Et sunt sinn er bare mulig i en sunn kropp.

3. Utmattelse

Det er relatert til punkt to, fysisk helse. Hvis du er fysisk eller mentalt sliten, kan du ikke ta med deg den beste versjonen av deg selv. Tretthet kan ha flere årsaker som at du er for opptatt, kostholdet ditt er ikke balansert, du har studert for lenge.

4. Tid på dagen

Forskningsstudier har vist at læring er mest effektivt mellom 10:00 til 14:00 og fra 16:00 til 22:00

Forskningsstudier har vist at læring er mest effektivt mellom 10:00 til 14:00 og fra 16:00 til 22:00 når hjernen er mest mottakelig. På den annen side er den minst effektive læringstiden mellom 04:00 og 07:00 [5].

5. Ernæring

Vi bør ikke undervurdere effekten av næringsrik mat. Et sunt kosthold er ansvarlig for effektiv mental aktivitet. Dårlig ernæring har motsatt effekt. Alkohol, koffein og nikotin er kjent for å påvirke hjernen, og du bør være klar over hvordan det påvirker deg.

6. Alder

Bevisene er ugjendrivelige: Når vi blir eldre, synker hjernekapasiteten vår. Det er generelt lettere å lære i en yngre alder enn i en eldre. Fra fylte 25 år oppstår den største stagnasjonen.

Psykologiske faktorer

1. Mental helse

Psykiske spenninger, komplekser, konflikter, psykiske lidelser og psykiske sykdommer hemmer læring.

2. Motivasjon og interesse

Motivasjon er nøkkelen til læring. Hvis du er motivert til å lære, kan du absorbere informasjon (og huske og bruke den senere). Hvis du mangler motivasjon, vil kunnskapen og ferdighetene ikke feste seg.

3. Positiv forsterkning

Ingenting er så vanedannende som suksess. Hvis du opplever suksess eller får stor ros fra læreren eller instruktøren din, gir det deg vinger. Noen ganger kan det fungere omvendt. Det viser seg at eldre barn er mer følsomme for irettesettelse og skyld enn yngre barn er.

Miljøfaktorer

1. Arbeidsforhold

Riktig belysning, god ventilasjon, riktig temperatur og fuktighet påvirker mental effektivitet positivt. Distraksjoner av alle slag påvirker kraften til konsentrasjon og, følgelig, effektiviteten av læring.

2. Organisasjonsoppsett

Det organisatoriske oppsettet innebærer for eksempel skole- eller opplæringsplanen. Det bør samsvare med psykologiske prinsipper. Det bør unngå tretthet og kjedsomhet. Så det ville være nyttig å øve på vanskelige fag i de beste læringstidene. Også et positivt forhold mellom instruktør og student bidrar til læringsutbyttet. Dersom eleven stoler på instruktøren og er motivert, vil dette gjenspeiles i læringsutbyttet.

Metodikk for undervisning

1. Presentasjon

Måten lærings-/opplæringsmaterialet presenteres på er avgjørende

Måten lærings-/opplæringsmaterialet presenteres på er avgjørende. Det skal være pent, organisert og gradert for å passe det mentale nivået til eleven. Instruktører bør levere det på en meningsfull og interessant måte. Opplæringsmateriellet kan enten være offline (i bøker, pensum) eller online (i et læringsplattform, webinar eller online presentasjon).

2. Praktisk læring og rettidig testing

Repetisjon og øvelse er viktig for læring. Studentene bør oppmuntres til å bruke det de har lært (ved å ta en eksamen for å vurdere kunnskapsnivået deres) eller til å lære gjennom aktivitet. Det fester seg bedre hvis du har en personlig erfaring med lærestoffet. Du kan lese hvordan du bør gjøre HLR fra en bok, men å øve på en dummy er mye mer verdifullt.

Hvordan kan du gi en effektiv læringsopplevelse?

Som allerede beskrevet er det mange faktorer som påvirker læring. Som instruktør har du ikke innflytelse på alle faktorer, men bare en delmengde. Så fokuser på det du kan påvirke.

Bruk tid og krefter på å lage utmerket opplæringsmateriell

Et kjent uttrykk er at ‘du får ut det du putter i deg’. Dette gjelder ikke bare mat, men også kunnskap. Utmerket opplæringsmateriell er en forutsetning for gode læringsresultater. Men hva er utmerket opplæringsmateriell?

Utfordrende, men ikke for utfordrende

Den skal bygge på forkunnskaper, men ikke være repeterende. Nivået på materialet skal være utfordrende nok, men ikke for utfordrende. Det er en tynn linje. Hvis stoffet er for enkelt, føler ikke elevene dine motiverte og legger ikke innsats i det. På den annen side, hvis nivået på opplæringen er for høyt, blir elevene demotiverte. For å holde alle fokusert, bør materialet være litt høyere enn dagens kunnskaps- og ferdighetsnivå, men ikke for høyt.

Utseende og følelse

Også utseendet og følelsen av materialet ditt er viktig. Hvis det er behagelig for øyet, er det behagelig for hjernen også. Alle foretrekker en bok, papir eller nettbasert undervisningsmateriell med lyse farger, bilder (eller videoer), tydelig skrift (størrelse), mellomrom og så videre, fordi det er lett å lese. Vær oppmerksom på at fargebruk i undervisningsmateriell har vist seg å spille en viktig rolle for å skape ulike emosjonelle reaksjoner og fange elevenes oppmerksomhet. For eksempel har varme farger som rød, oransje og gul blitt anerkjent som ideelle for å øke elevenes oppmerksomhet og stimulere deres aktive deltakelse. Og bruk av blå bakgrunn øker sannsynligheten for at informasjonen som leveres blir husket [6].

Du må ta hensyn til elevenes oppmerksomhetsspenn

Oppmerksomhetsspenn

Til slutt må du ta hensyn til elevenes oppmerksomhetsspenn. De kan ikke fokusere hele dagen lang. Så prøv å instruere de vanskelige fagene når læringen er mest effektiv og gi naturlige pauser under opplæringen. Eller sørg for at ditt nettbaserte opplæringsverktøy advarer elevene når det er på tide å ta en pause eller begynne å bruke et verktøy som støtter mikrolæring. I følge mange studier har en gjennomsnittlig voksen et maksimalt oppmerksomhetsspenn på omtrent 20 minutter.

Legg tid og krefter i forholdet til elevene dine

Selv om det høres overfladisk ut, starter det med respekt for instruktøren. Hvis folk liker deg, stoler på deg og du motiverer dem, er de villige til å gjøre det lille ekstra. Vis elevene din interesse, bruk tid og krefter på å bli kjent med dem, øk selvtilliten deres, og sørg for at de ikke føler seg som et nummer, men er trygge og rolige. Det vil lønne seg.

Bruk tid og krefter på å skape en god atmosfære på læringsstedet ditt

Det starter med å kontrollere belysningen, god ventilasjon, riktig temperatur og fuktighet. Men du kan også ha innvirkning på hvordan du presenterer klasserommet ditt. Det skal være innbydende, men ikke distraherende.

Fargebruk

Å bruke gult i klasserommet vil oppmuntre elevene til å være kreative

Som bruk av farger i undervisningsmateriell har vist seg å spille en viktig rolle, har fargebruken i et klasserom også gjort det. For eksempel er grønt assosiert med ro, og svart er assosiert med tristhet. Å bruke gult i klasserommet ditt vil oppmuntre elevene til å være kreative og hjelpe deg å opprettholde oppmerksomheten deres. Så anta at du arrangerer en opplæringsdag om tegning og visuell tenkning. I så fall kan du legge til gule aksenter på læringsstedet ditt.

LMS 

Nå for tiden skjer læring mye på nettet; du kan ha en positiv innvirkning på læringen ved å velge et verktøy, som en LMS, som støtter distraksjonsfri læring. Når du bruker en elektronisk enhet, er fristelsene store. Likevel, hvis læringsverktøyet ikke gir rom for distraksjon, er minst én hindring tatt hånd om. For eksempel viser distraksjonsfrie læringsverktøy ikke en logo i hjørnet. Kun læringsinnholdet er synlig i varme farger og en lettlest skrift.

Nå vet du mer om grunnleggende læring; du er godt rustet til å skape den beste læringsopplevelsen i verden som er mulig! Lykke til!

Nyttige ressurser

1. Ambrose, Susan A. et al. 2010. How Learning Works: Seven Research-Based Principles for Smart Teaching.
2. Dixon, 1994. The Learning Cycle. 
3. Sternberg, R. J. 1994. Thinking Styles: Theory and Assessment at the Interface between Intelligence and Personality.
4. Reid, J. M. (1995). Learning styles in the ESL/EFL classroom.
5. Newton & Salvi, 2020. How Common Is Belief in the Learning Styles Neuromyth, and Does It Matter? A Pragmatic Systematic Review
6. PSB Academy, 2020